Jeg danset sá skoa revnet

Eller – siden det enná er lenge til jeg skal pá jobb, la meg fá vaere ikke spesielt tabliod og si at det ikke er sant. Mandag, tirsdag og onsdag denne uken har gátt med til tango. Som i forrige uke har kurset var fra 18 til 20, og onsdag ble timene avsluttet med en tur til en milonga (et sted man danser).

Jeg har siden starten blitt hundset litt rundt av laererinnen fordi jeg ikke har skikkelige tangosko (jeg kunne ha lánt av henne, men hun hadde for smá bein). Det tatt i betraktning, samt at gummisálene mine satt fast i gulvet da jeg skulle snurre rundt og sánn, gjorde at jeg lóp ut og kjópte et par med hóye haeler rett for milongaen. Brukte. Jeg má virkelig ha villet, for dere vet vel hvor mange sko med hóye haeler jeg har fra fór?

For á gjóre en lang historie kort: Spenna falt av fór jeg hadde tatt sá mye som en halv ocho adelante. Laereren (Cecilia) fikk tak i en nál, hadde av en eller annen grunn en trádsnelle i veska, og sydde det sammen. Men det tok jo sin halvtime, og da jeg var klar igjen, var det sá mye folk pá dansegulvet at det ikke var plass til en vaca de Noruega (ja, jeg danset som en ku, det var det jeg sa, mamma). Mennene vi hadde leid (!) sa begge det samme etter de to dansene jeg forsókte:”Joda, det gár nok bra, husk at det er veldig vanskelig, ingen klarer det i begynnelsen” men GUD som jeg IKKE misunner dem jobben deres. Snipp, snapp, snute, sá var tangoeventyret ute. I alle fall pá pause.

Som et minne om den gangen jeg var optimist vil jeg likevel beholde bildene June tok da vi óvde. Ikke sá gale, om jeg skal si det selv. Som dere ser av fotoet, kommer jeg med andre ord i ár til á holde ryggen rett mer enn en gang: Tangokurset i Buenos Aires, og 17. mai selvsagt. God helg alle sammen!