Den amerikanske presidenten er sónn av en…

Du sá kanskje pá nyhetene at den venezuelanske presidenten Hugo Chavez ogsá, i tillegg til George W. Bush, er pá turné i Latin-Amerika? Vel, siden hans verste fiende (Bush) er pá frierferd i en rekke land i denne verdensdelen ná, lagde han sin egen ”motturné” til sine allierte land – eller de han háper at skal bli det. Sá mens June holdt seg til planen og dro til kysten denne helgen, ble jeg i byen – og hórte sr. Chavez tale til 40.000 pá en fotballstadion. En slags politisk popstjerne kan man vel kanskje kalle ham. Som BBC sá fint formulerte det, hans stórste problem er kanskje at han er i ferd med á slippe opp for fornaermelser mot Bush. (Ingen har vel glemt av at han sa det luktet svovel da han entret talerstolen etter nevnte amerikanske president?)

Det kanskje verste bannordet i denne delen av verden er ”Hijo de x¿Ç@”, som i klartekst betyr at din mor en en hore. Og er det noen man ikke tuller med her, sá er det módre. Chavez falt selvsagt for fristelsen og kalte Bush nesten det, det vil si, han kalte ham en hijo de ...., men stoppet i siste óyeblikk og sa at ”det kan jeg jo ikke si....” Som du sikkert kan regne deg fram til, ropte majoriteten av de 40.000 besvergelser over Bush og hans mor. Muy interesante, som laereren vár ville ha sagt det! Ellers preket han budskapet om at latinamerikanske land má stá sammen, ta vare pá sine egne olje- og andre ressurser og ikke la USA ta alle verdiene. Ikke vanskelig á vaere enig i, all den tid man vet at det er land i denne delen av verden som kunne hatt naermest like mange penger pá bok som Norge, hadde bare historien vaert litt annerledes.

Min helg alene har ellers gátt med til gratiskonsert med Gustavo Cerati, KJEMPESTOR sa alle porteñoene (innbygger i BA, litt som siddiser i Stavanger), sammen med 50.000 andre (trakk med andre ord litt flere enn Chavez, men bare sávidt). Har sittet pá kafé, skrevet kort (hvem vil ha? Send adresse!), gátt i parker, kjópt antihistaminer (ellers DÓR jeg av myggstikkene jeg fár), gátt i et naturreservet i et par timer under skyfri himmel (lurer pá hvordan jeg ser ut i morgen... Hadde ikke solkrem...), drukket vin etterpá (BOIIING!!!) og sá ble det plutselig sóndagskveld.

Jeg startet pá et tangokurs i forrige uke. Ja, det er vanskelig. Ja, den fórste dansepartneren/mannlige instruktóren min luktet godt (kaffe) men var lavere enn meg. Ja, den andre luktet vondt, var betaktelig hóyere enn meg og hadde en DIGER mage. Ja, det er for dyrt etter argentinsk standard (det er i regi av skolen, og hele kurset koster en mánedslónn for en dárlig betalt jobb). Jeg er ikke sikker pá om jeg fortsetter. (Unnskyld mamma). Men kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg vel til á gjóre det. Uansett skal jeg helt sikkert kjópe tangosko, om ikke for annet sá for á se pá dem.

Vi er over halvveis i storbyoppholdet ná. Og enda fóler jeg ikke at jeg er kjent, men det bor tross alt dobbelt sá mange som i hele Norge her :) Vi er i alle fall ramme pá subte og buss, og har vel begynt á ha fátt med oss MÁ-SE-ene ná. Har tre uker igjen fór det blir tre uker med reising. Jeg gleder meg fryktelig – det skal bli godt á se hva dette landet har á by pá utenom hovedstaden. Alle sier det er fantastisk. Og stort. Brasil er det stórste landet og dekker halve kontinentet. Men selv om Argentina er mindre enn som sá, trenger jeg ikke drómme om á rekke over hele pá tre uker.
June er snart hjemme – má hjem og vaere velkomstkomité. Har lekser ogsá. Det har vaert rolig pá kommentarfronten, hva skyldes det? Jeg vil kjempegjerne ha kommentarer! Sá mange taletrengte som jeg kjenner! :) Til slutt er et bilde jeg ikke klarte á dy meg fra á ta (med kameraet hengende uskyldig pá magen, selvsagt). Det hele inntraff pá dagens tur i reservatet. Disfruta (=nyt det)!