En konsertbillett til besvaer gjorde meg til bartender

Siden sist har vi fátt vaert mer turister. Sett byen báde by day og by night. Lórdag for en uke siden var det botanisk hage (kjempestor, men med bare en utgang – sá da vi hadde gátt gjennom hele og ville kjópe oss vann pá andre siden – det var 40 varme – mátte vi gá hele veien tilbake). Evita-museet var akkompagnert av Gotan Project-musikk, og var báde moderne og rórende. Sóndag var det markedsdag. Masse unge designere selger klaerne sine for en slikk og ingenting. En bekjent backpacker, som klarte á lure oss ut av leiligheten, angret som en hund da vi fant kjolemekkaet.

Tirsdag var jeg pá museum alene, et historisk sádan, og klarte á forklare hvorfor jeg var i Buenos Aires og hvor lenge jeg skal vaere her til vakten – helt selv! Senere om kvelden lagde vi middag til Marisa og Laura i baren. De er litt triste om dagen, for kaffemaskinen de hadde ekploderte for en dróy uke siden.

Det hjalp ogsá at jeg ga bort min Ricky Martin-billett til Marisa (hun og June er ná pá vei til konserten). Jeg sparer halsen til Roger Waters spiller 18. mars, for jeg tror jeg brukte opp det jeg hadde av engasjement for den mannen idet jeg kjópte billetten for et par uker siden :) Onsdag var vi pá kirkegárden der blant andre Evita er begravet, torsdag var det tangofestival i en stor utstillingshall i en annen del av byen. Den págár foróvrig fortsatt, men jeg kan ikke dra, for siden Marisa skulle ha jobbet i baren, má jeg vaere i hennes sted mens hun sikler etter Ricky (eller Ricardo som han sikkert egentig heter) :)

Hvis det var noen som brant av spenning: Ja, det er skrevet nye kapitler i historien om Juan Carlos! Preteritumsóvelsene gár stadig bedre, og i den anledning har vi fátt hele to anledninger til á skrive litt siden sist. Direkte avskrift lar seg dessverre ikke gjóre, lekseboka ligger igjen hjemme – men dethar báde kommet en ny kvinne og en hund inn i livet hans. Juan Carlos heter, for de som ikke vet det (det hender nemlig at vi fár tegneserier hvor historiene er pábegynte, men heldigvis bare med etternavn) Miranda til etternavn. Med andre ord el señor Juan Carlos Miranda. I gár mótte han (han jobber ogsá som journalist) en kvinne ved navn Miranda (ikke hun samme som han stakk fra da han dro til Hawaii) i en bar rett utenfor jobben. Men hun ville ikke gifte seg med ham, for da kom hun til á hete Miranda Miranda. Vi forstár henne godt – hvem vil vel det?

Onsdag skrev vi om da Juan C. kom hjem fra jobb til hunden Rasmus. Frekk som Rasmus er, lá han og drómte intetanende i sofaen. Han ble selvsagt kastet til veggs, men det ble bra igjen etter at han hentet báde tófler og sigaretter til eieren – sá bra at Juan C. dermed ville tatovere ”Rasmus para siempre” pá overarmen sin. Men sá snart Rasmus mátte ut og tisse (i siste bilde), ble señoren gretten nok en gang. Med andre ord ikke helt stódig: Denne karen.glad i báde damer og dyr, men bare nár det gagner ham selv. Fortsettelse fólger.

Men ná má jeg stikke pá jobb! Algo mas? (=noe mer? Sikkert grei frase for en servitrise). Ja, vi har fátt en danske i klassen. Der róyk det hemmelig spráket várt tenkte vi, men ellers virker det ok. Og da vi fant ut at han hadde tatt spansk pá videregáende i to ár, og liksom skal vaere pá samme nivá som oss, ja da ble vi glade kan du tro! Nok skryt; ha en flott lórdagskveld og helg for óvrig!