Og så kom vi hjem til El Salvador

Turens siste mål er nådd. Vi er tilbake i El Salvador, over to år siden forrige gang. Etter en rask tur innom Maya-ruinene i Tikal, dro vi til Guatemala City og videre til San Salvador (til sammen 14 timer på reis).
Ommund står over skrivingen i denne runden – de fleste har vel hørt nyhetene fra Hydro på Karmøy, og da var det en ferierende fagforeningsmann som plutselig ikke hadde så lyst til å være på ferie mer. Akkurat nå suger han til seg alt han kan av nyheter og skriver mailer så tastene klaprer.

Det er herlig å være tilbake i kaoset på bussene, med vekkelsespredikanter og godteri/frukt/kokos/mat/grønnsaks-selgerne, men enda mer herlig var det å komme HJEM – til Ommunds vertsfamilie i landsbyen Los Henriques. Det er over fire år siden han bodde der, og to og et halvt år siden vi sist var på besøk, men det er som om vi var det for noen måneder siden. Ting er chill, hønene, gjessene, katten og hundene springer rundt, alle barna spiser når de er sultne og det er lov til å ligge i hengekøya midt på dagen (kanskje især midt på dagen, for da er det jo varmest).

I dag har vi for eksempel stått opp, spist bønner, tortilla og egg til frokost, hengt opp hengekøya vi kjøpte til familien, sortert ut til dårlige bønenne før José (den eldste broren som fortsatt bor hjemme) tok oss med til byen for å selge en sekk. Det venter nok mer av både egg, tortilla og bønner når vi kommer hjem, også leser vi kanskje litt i en av hengekøyene, ser på de lite balanserte nyhetene på tv og legger oss ved 21-tiden.

Det høres kanskje ut som salvadoranerne bare hviler og koser seg, men tvert imot. De jobber ekstremt hardt. Det vi vel lar oss bergta så veldig av, er at de tar alt så veldig rolig, koser med barna, sparker vekk hønene og tenker lite på nettbanken. Det samme skal vi gjøre de neste fem dagene :)

Levende hummer i havet og på asjetten

Nå er det andre boller. Karibiske boller mer spesifikt. Belize har verdens lengste rev på den nordlige halvdelen av jorden, og de smarte Belizerne var lure, de fredet det tidlig. Takk, Belize.

Nå sitter vi mette og fornøyde etter å ha spist disse til middag.

Tilsvarende vesen, i sitt rette element, så vi selvfølgelig da vi fordrev dagen med aktiviteter som beskrevet på bildet under. Turneffe Islands var åstedet. Vi har dykka her i et par dager nå, og det er virkelig fantastisk. Ommund har tidligere dykka i The Blue Hole. Resten av Belize og Turneffe-holmene har nok å by på.

Skilpadder som beiter sjøgress, digre (snille) haier som svømmer rett forbi oss, murener (aggresive) som vokter territoriet sitt.

Svære skater som flyr forbi i vannet. Overheng som skjuler tusenvis av fisk.


Alt dette i glassklart vann. Vi har prøvd å ta bilder, men de kan aldri erstatte hvor pent det er.

Ja, det er mulig å bli solbrent gjennom skyene

Mari: Og plutselig var det en uke siden vi hadde vært på internett sist gang. Sist vi skrev var vi i San Pedro, på høylandet i Guatemala. N å er vi kommet oss til Belize - via Rio Dulce og Livingston (begge Guatemala). Siden da har vi, som du kan lese av tittelen, for det meste hatt overskyet vær - men det gjør ingenting, for jammen greier jeg ikke å bli både solbrent og brun gjennom det sprukne skylaget. Her i Placencia skulle vi egentlig bare være i et par dager - til vi hadde prøvd dykkinga her. Men det viste seg å vaære svært avslappet og koselig her - og i tillegg svært vanskelig å f å seg en dykketur uten å betale nesten 1000 spenn per båttur...

Ommund: Etter Reiarsvann-dykking i ferskvanns-Guatemala, var det godt å komme frem til Belize og koraller. Vi hadde et nydelig dykk til Laughing Bird Caye, masse forskjellige fisker, og et par HEFTIGE barracudaer.

Mari: Vi er på en halvøy, og det er hvite og flotte sandstrender. Men de flotte korallrevene er lenger ute på havet, og da m å vi ta båt. Vi endte opp (i går) å bli med på en amerikanske-turister-snorkletur, og det var flott å endelig få komme skikkelig i vannet igjen. Vi s å en masse nydelige småfisk, en kjempestor som vi ikke vet hva het og en del barracudaer; en morderisk rovfisk (det største var en meter lang, ulp).

Ommund: Folk her driver faktisk og har fridykking som yrke. Flere jeg har snakket med drar til en av de små holmene av sand og palmer, ”cays”, og bor flere måneder av året. Der henter de hummer, konkylier (som faktisk er digg å spise) og skyter fisk med en relativit primitiv harpun. Et to-toms rør som de putter selve pila inn i, og som de har strikker til. En slags undervanns pil-og-bue.

Mari: Men selv om det kanskje ikke ble så mye dykking som vi hadde håpt, er alt flott. I landsbyen (900 innbyggere) er ALLE ekstremt hjelpsomme, og hilser på alle som kommer forbi. Vi har også møtt Arthur, fransk, på vår alder, som deler vår fascinasjon for undervannsliv, og Ommunds lidenskap for å drepe andre skapninger med harpun :)

Ommund: Vi prata med en kul fyr herfra i går, og han skulle fikse oss en bra undervannsjakt-tur, men da vi kom i dag, var det ikke friendly Dexter vi traff, men ”Hey, it’s gonna’ cost yo hondrad dollar man! An that’s per parson!”. Vi droppa det.

Ommund: Sosial dumping. Polakkene i Belize er gatmaltekere. Altså folk fra Guatemala. De kommer, bor i skur, 20 i slengen (i hengekøyer), og gjor jobben for halvparten av lønna. Belize-folk drar til USA. I lag med mexicanere, salvadoranere og så videre. Samme tingene som hjemme. Er det rart vi blir frustrerte? Vi har fagforeninger over hele verden, og pinadø er ikke mange av problemene like også.

Mari: Turen går snart videre til Caye, Caulker, en øy hvor dykkeindustrien er langt bedre utbygd enn den er her. Belize (tidligere britisk koloni) har forresten fredet de aller fleste korallrev i sitt havområde, så det skal være flotte ting å se over hele landet. Og vi har ikke dårlig tid, det er enda en uke til vi m å reise til El Salvador!

Snakkes!

Lava som gløder i solnedgangen

Mari: Via København og Chicago landet vi omsider i Guatemala City, over 30 timer siden vi forlot Norge. For å gjøre det enkelt først, reiste vi rett til Antigua – en enkel og grei backpacker-by hvor det meste er laina opp. (Det vil si lett å finne turer å dra på, lett å finne hotell, masse koselige kafeer og denslags). Bare noen få timer etter at vi ankom, bestemte vi oss for å se vulkanen Pacaya dagen etter (tirsdag).

Etter en biltur, og deretter gåtur i et tidvis ødeleggende tempo, nesten rett oppover, i halvannen time, deler av turen i vulkansk grus som føltes som løssnø, var vi framme. Det føltes som om grunnen brant under føttene våre, så for sikkerhets skyld ble jeg aldri stående veldig lenge på samme sted. Ommund klatret selvfølgelig så nær strømmen av lava som han kunne, mens jeg ble stående på trygg avstand (men selv gode ti meter unna var det badstu-temp i lufta).


Etter å ha beundret synet og solnedgangen en stund, gikk vi ned igjen. Vi merket forresten at vi er bedre trent enn før, for ingen av oss var særlig støle dagen etter.

Ommund: Det var kjemestilig å dra opp på en aktiv vulkan! Guiden vår tok blant annet noen omveier, slik at vi kunne sko-surfe ned løs lava-stein. Det ble galoppen sin det. Vi måtte selvsagt innom Fernandos Kaffee og drikke uforglemmlig kaffe. Det første vi hørte da vi ankom flyplassen,var at buss-sjåførene var i streik. I Antigua gikk vi forbi huset til Kommunearbeidernes fagforening. Kjenner ikke så godt til fagforeninger i Guatemala, men det var fint med påminnelser på at jeg er en del av en global bevegelse!

Mari: Nå er vi i San Pedro, en liiten by ved sjøen Lago de Atitlan litt lenger vest enn Antigua. Her er det fullt av locals, litt alternative turister og hippier som antakelig har vært her i minst 20 år – tidvis veldig fascinerende. Begge de tre faktorene gjør menyene på byens mange spisesteder veldig spennende. Byen ligger ved foten av en vulkan, med utsikt til to andre, mange hus (inkludert vårt “hotell”, jeg vil ikke snakke om fjærene i senga) har nydelig utsikt over sjøen, og gatene er sykt smale. Det forhindrer ikke busser OG store biler i å presse seg forbi hverandre i den eneste gata hvor det går. Alle vil at vi skal leie hestene deres, kajakken deres eller kjøpe bananbrød eller appelsinjuice, så det spørs om det ikke kan være greit at deler av ferien vår skal bestå av snorkling og dermed fysisk aktivitet.

Ommund: Lago Atitlan er en veldig nydelig innsjø. Sto til og med opp i dag tidlig og tok bilder av soloppgangen. Tre vulkaner omkranser denne digre innsjøen. Guatemala vil ha plassen opp på listen over naturens underverker (sponcored by Coca Cola selvsagt). Likevel savner jeg sjøen.

Fridykking i ferskvann er kjedelig. Like gøy som å fridykke i Reiarsvannet hjemme. Det mest spennende å se på, var noen sandsekker noen hadde mista i vannet, en liten ferskvannskrabbe og noen karper som var like store som tommelen min. Det at det ikke var direkte dritvarmt heller, gjorde ikke opplevelsen noe bedre. Gleder meg veldig til vi skal til Belize nå, har seriøse planer om masse flott dykking der.

Vi har også fått nyheter fra El Salvador! Pedrina skrev og sa de gleda seg masse til å få besøk. Vi gleder oss veldig til å dra også. Det skal bli fint å igjen ta turen ut til landsbygda, og dra opp til familien. Flott at Mari også snakker spansk nå, både fordi vi kan hjelpe hverandre, men også for at hun også kan ha intelligente samtaler med andre enn tre-åringen.

Mari: Vi tror vi reiser videre i morgen – til den karibiske kysten av Guatemala. Da følger først en båttur, deretter to timer på humpete vei og en pluss fem timer med buss – og så litt båt igjen. Etter dager med lavt tempo skal vi greie det :)

Ommund: Noen sa at det var varme kilder ved Rio Dulce, kanskje vi skal bade i dem før vi når karibien.

PS: Det ble små og få bilder denne gangen, elendig hastighet på internettkafeen vi sitter.