Lava som gløder i solnedgangen

Mari: Via København og Chicago landet vi omsider i Guatemala City, over 30 timer siden vi forlot Norge. For å gjøre det enkelt først, reiste vi rett til Antigua – en enkel og grei backpacker-by hvor det meste er laina opp. (Det vil si lett å finne turer å dra på, lett å finne hotell, masse koselige kafeer og denslags). Bare noen få timer etter at vi ankom, bestemte vi oss for å se vulkanen Pacaya dagen etter (tirsdag).

Etter en biltur, og deretter gåtur i et tidvis ødeleggende tempo, nesten rett oppover, i halvannen time, deler av turen i vulkansk grus som føltes som løssnø, var vi framme. Det føltes som om grunnen brant under føttene våre, så for sikkerhets skyld ble jeg aldri stående veldig lenge på samme sted. Ommund klatret selvfølgelig så nær strømmen av lava som han kunne, mens jeg ble stående på trygg avstand (men selv gode ti meter unna var det badstu-temp i lufta).


Etter å ha beundret synet og solnedgangen en stund, gikk vi ned igjen. Vi merket forresten at vi er bedre trent enn før, for ingen av oss var særlig støle dagen etter.

Ommund: Det var kjemestilig å dra opp på en aktiv vulkan! Guiden vår tok blant annet noen omveier, slik at vi kunne sko-surfe ned løs lava-stein. Det ble galoppen sin det. Vi måtte selvsagt innom Fernandos Kaffee og drikke uforglemmlig kaffe. Det første vi hørte da vi ankom flyplassen,var at buss-sjåførene var i streik. I Antigua gikk vi forbi huset til Kommunearbeidernes fagforening. Kjenner ikke så godt til fagforeninger i Guatemala, men det var fint med påminnelser på at jeg er en del av en global bevegelse!

Mari: Nå er vi i San Pedro, en liiten by ved sjøen Lago de Atitlan litt lenger vest enn Antigua. Her er det fullt av locals, litt alternative turister og hippier som antakelig har vært her i minst 20 år – tidvis veldig fascinerende. Begge de tre faktorene gjør menyene på byens mange spisesteder veldig spennende. Byen ligger ved foten av en vulkan, med utsikt til to andre, mange hus (inkludert vårt “hotell”, jeg vil ikke snakke om fjærene i senga) har nydelig utsikt over sjøen, og gatene er sykt smale. Det forhindrer ikke busser OG store biler i å presse seg forbi hverandre i den eneste gata hvor det går. Alle vil at vi skal leie hestene deres, kajakken deres eller kjøpe bananbrød eller appelsinjuice, så det spørs om det ikke kan være greit at deler av ferien vår skal bestå av snorkling og dermed fysisk aktivitet.

Ommund: Lago Atitlan er en veldig nydelig innsjø. Sto til og med opp i dag tidlig og tok bilder av soloppgangen. Tre vulkaner omkranser denne digre innsjøen. Guatemala vil ha plassen opp på listen over naturens underverker (sponcored by Coca Cola selvsagt). Likevel savner jeg sjøen.

Fridykking i ferskvann er kjedelig. Like gøy som å fridykke i Reiarsvannet hjemme. Det mest spennende å se på, var noen sandsekker noen hadde mista i vannet, en liten ferskvannskrabbe og noen karper som var like store som tommelen min. Det at det ikke var direkte dritvarmt heller, gjorde ikke opplevelsen noe bedre. Gleder meg veldig til vi skal til Belize nå, har seriøse planer om masse flott dykking der.

Vi har også fått nyheter fra El Salvador! Pedrina skrev og sa de gleda seg masse til å få besøk. Vi gleder oss veldig til å dra også. Det skal bli fint å igjen ta turen ut til landsbygda, og dra opp til familien. Flott at Mari også snakker spansk nå, både fordi vi kan hjelpe hverandre, men også for at hun også kan ha intelligente samtaler med andre enn tre-åringen.

Mari: Vi tror vi reiser videre i morgen – til den karibiske kysten av Guatemala. Da følger først en båttur, deretter to timer på humpete vei og en pluss fem timer med buss – og så litt båt igjen. Etter dager med lavt tempo skal vi greie det :)

Ommund: Noen sa at det var varme kilder ved Rio Dulce, kanskje vi skal bade i dem før vi når karibien.

PS: Det ble små og få bilder denne gangen, elendig hastighet på internettkafeen vi sitter.