tirsdag 16. november 2010

Kunsten å ikke puste

Dette har vært en uke med hard fysisk og mental trening, for Maris del noen tårer, næringsrik mat og svært lite øl. Ferie? Ja!

Vi landet i Thailand mandag ettermiddag, hoppet på et fly til Phuket og møtte Richard fra We Freedive dagen etter. Vi må ærlig innrømme at vi drakk oss i søvn den første kvelden, men så var det stopp.

Richard (tysker) og hans kjæreste Sarah (brite) startet nemlig Ommunds AIDA trestjerners kurs dagen etter. Medeleven Vincent (franskmann) hoppet også i svømmebassenget på bungalow-hotellet vi bor på. Den første dagen leste jeg bok mens de holdt pusten.


På bildet er Vincent og Sarah Ommund sine buddyer mens hans puster seg opp til en statisk apnea (holde pusten lengst mulig mens man ligger stille i vannet). De holder snorkelen hans mens han tar dype innpust som er kortere enn utpustene. Han må forberede kroppen på en lang stund (på bildet kanskje 3 minutter og 30 sekunder) uten luft. Etter han har startet, forteller han dem med en fingerbevegelse når han får den første kontraksjonen (krampe i mellomgulvet), og de forteller ham hvordan han ligger an, tidsmessig, og om han slapper godt nok av.

Dagen etter begynte jeg. Vi tilbrakte en del tid med teori på både mitt og Ommund sitt kurs, men også en god del tid i bassenget. Statisk apnea, dynamisk apnea (svøm fram og tilbake i bassenget mens du holder pusten). Med andre ord, det vi vel alle har lekt med som barn satt i system. Ommund og Vincent hadde i tillegg en CO2-tabell, som er svøm fram og tilbake i bassenget og pust ti ganger. Gjør det samme igjen, men pust bare ni ganger. Og så videre. H_E_L_V_E_T_E__P_Å__J_O_R_D. Dette hever CO2-nivået i kroppen, men gir deg nok O2 til å fortsette å svømme. Trangen til å puste er nemlig ikke lite O2, men økende CO2-nivå i blodet. Selvfølgelig vil O2 før eller siden bli brukt opp, men langt senere enn du faktisk tror.

Dette er grunnprinsippet i fridykking. Alle de andre tingene du gjør, svømme dypere og slikt, er bare ulike måter å greie deg uten å puste mens du gjør noe stilig samtidig. Og selvfølgelig teknikker for å bruke minst mulig O2. Fin-kick (hvordan du bruker svømmeføttene). Hvordan du holder armene (de skal ligge langs siden). Hvordan du holder hodet (du skal rette ryggen og IKKE bøye nakken og se i retningen du svømmer, men ned i bassenggulvet hvis du svømmer horisontalt).


Fredag og lørdag skulle vært trening på sjøen, men på grunn av en kommende storm lot vi være. Og siden Sarah og Richard skulle ha fri søndag, ble hele hav-treningen utsatt til mandag og tirsdag. Dermed ble det mer basseng-trening både fredag, lørdag og søndag. Vi leide scooter lørdag morgen og kjørte litt rundt. Ellers ble det trening. Spise lett. Ikke drikke vin. Lese. Slappe av.


På dette bildet er vi kommet oss på sjøn. Richard, Ommund og Vincent trener på a redde hverandre på 15 meters dyp. De har allerede vært på rundt 25. Sarah og jeg trener på å få meg dypest mulig (men jeg greier ikke kravet på 16 meter).






Guttene måtte også trene på å klargjøre bøyen og tauene mens de var i vannet. For å svømme mest mulig rett ned, festes tauet til en vekt som når havbunnen, eller så langt ned tauet rekker. Tauet brukes som ledelinje, og i en av øvelsene drar dykkeren seg loddrett nedover med bare hendene til hjelp.

De to dagene vi var på båten var vi de "crazy freedivers". En rekke dykkere, den typen som bruker lufttanker framfor lungene, var også på de samme båtturene. Det er merkelig å see hvor klumsete de er, hvor mye utstyr de har og hvor tunge de er i vannet sammenlignet med instruktørene våre. Sarah og Richard ser mer ut som seler eller delfiner der de glir lett som en lek ned til 30 meter. Uten de forstyrrende luftboblene som trolig gjorde at vi, ikke dykkerne, så en djevelrokke med "vingespenn" på fem meter (!). Massivt.

Hva nå? Vi er ferdig med kurset. En liten "pool-session" gjenstår (jeg må vise at jeg kan holde pusten i to minutter, greide ikke det da instruktørene skulle se på sist gang. For Ommund gjenstår en CO2-tabell og 60 meter under vann. Vi har greid dette på trening, så gjennomføringen foran instruktørene skal gå veldig fint.

Det har vært tøft, men utrolig lærerikt, å leve som (for oss) toppidrettsutøvere på ferie. Vi tror nå vi stikker ut på en av øyene i nærheten. Kanskje i morgen. Spise god mat (det har vi for så vidt allerede gjort flere ganger) og drikker oss fulle (det har vi bare gjort en gang). Dykke for moro skyld - uten å trene. Paradis på skikkelig :) Skrives!

3 kommentarer:

Marit sa...

Så kjekt å høre fra dere.
Kos dere fortsatt.

Anonym sa...

Så spennende! Kjekt å lese!

Janne sa...

kult! gleder meg til å høre mer om!