fredag 23. november 2007

Hei igjen!

Ná har vi kommet oss til Ciudad Bolivar, i innlandet i óst, utgangspunktet for mer naturferie. I morgen skal vi se Angel Falls (de som vil má gjerne google det og bli litt misunnelig), og kanskje etterpá ta oss en ekskursjon pá elvedeltaet som ligger enda litt lenger óst. Turen blir pá tre dager og to netter, og vi skal bade i elvene og sove i hengekóyer. Kom fram hit onsdag kveld, og har brukt torsdagen pá á skaffe oss turen (alt gár organisert, tror ikke sá mange legger ut i nesten-Amazonas uten tilsyn) og kikke rundt i denne fine, ganske lille byen. Bygninger fra kolonitiden (malt i sprakende farger) er blandet med det viltre latinamerikanske, som markeder med alt mulig spiselig og usmakelig, alt beliggende i en ás ved en (stoooor) elv, gjór dette til den fineste byen vi har sett til ná. Omtrent 300.000 mennesker bor her, og vi fóler oss passe trygge.
















Men den karibiske kysten har enná ikke sluppet helt taket: Etter Playa Colorada (det fórste og andre bildet, det som ikke er meg og er det franske paret vi mótte, og JA, det kan regne i paradis) og Rio Caribe dro vi endelig til Pui Puy, en nesten to timer lang biltur uten annen forbindelse enn tilfeldige drosjer elller den daglige lastebilen.

Vi fikk et tips om og tok bolig under myggnettet til Augustina (Venezuela) og Ricardo (Italia), de voksne ville vel kalle dem hippier, som lever av lite – men for mye – rett ved stranden. Der var vi fra sóndag til tiiiiiiiidlig onsdag morgen, hadde med oss vann og róyk nok for tre dager, og spiste selvplukkede og selvápnede kokosnótter til lunsj. Ellers gjorde vi ikke saerlig mye. Vi la oss klokken 21, og sto opp igjen fór 08 en gang. Ganske stille og fredelig, og 1,6 kilometer med strand for oss selv… De eneste vi mótte var fra den lille hyttelandsbyen (for, men pá denne tiden av áret uten turister) eller Augustina og Ricardo selv.

Ná mórkner det snart, og vi má stikke innom et supermarked og skaffe oss et par-tre-fire ól som vi skal drikke pá takterrassen til posadaet várt mens vi ser pá solnedgangen over elven. Vi nyter det sá lenge det varer, og skal hilse jungelen fra dere!

4 kommentarer:

Terjefar sa...

Enhver reisende tullepike fra Rukjan bør tidvis ta en pause, stikke fingen i jorden og tenke følgende fire ord: 'Har Jeg Fortjent Dette?'

-Og i ni av nesten ti tilfeller bør det sannsynligvis følges opp med et femte ord. 'Ja' er kanskje et godt eksempel på dette siste ordet.

Mari sa...

Mmmm... Ja. Tror kanskje jeg har fortjent det. Men kanskje du og har fortjent det? Alle har fortjent ferie, slik jeg ser det. Med andre ord: Ta deg en tur til Latin-Amerika du ogsá!

Anonym sa...

Ser ikke ut som Ommisen liker kokosnøtt. Men ellers ser det kvelmt herlig ut der dere er ;)

Anonym sa...

Eller kvalmt, som noen også sier...