Rjukanfossen, gá hjem og vogg!

Etter en tur innom Salta, lenger nord i landet enn sist jeg skrev (Tucuman), dro vi lórdag natt óstover. Da vi ankom Corrientes tidlig sóndag morgen fant vi ut at siden vi var sá vant til á sitte pá buss allerede, kunne vi like godt ta de neste ti timene til Puerto Iguazu og et av turens lengst planlagte mál: Cataratas de Iguazu, et gigantisk vannfall som ligger pá grensen mellom Brasil, Argetnina og Paraguay (selve fossefallene deles mellom de to fórstnevnte land).

Endelig fikk vi varmen vi sá sárt har lengtet etter siden hósten ankom Argentina i slutten av februar. Og ikke bare det. Mandag sá vi det spektakulaere naturfenomenet fra Brasil-siden (bare en tjue minutters busstur til nabolandet) og tirsdag fra Argentina. Det var stort. Jeg nóyer meg med dette sánn ordmessig, og lar bildene tale for seg.

EN LITEN DEL: Dette er omtrent en tredel av de totale fossefallene, sett fra den aregntinske siden. Har ikke vidvinkel :)

FUGLELIV: Hele nasjonalparken, báde pá argentinsk og brasiliansk side, er tell befolket av sommerfugler.

SOMMERFUGL OG FOSS: Ikke bare turister som nyter utsikten her, nei!

LYKKE: Ved La garganta del diablo, djevelstrupen. Det kraftigste av fossefallene. Nár det er 38 grader og hóy luftfuktighet fóles det fantastisk nár skyene av damp og vanndráper dusjer kroppen.

Vi er ná i Obera, naermeste by til SOS barnebyer-landsbyen hvor June har et fadderbarn vi skal besóke. Reisen gár videre til Montevideo i Uruguay denne helgen, og Buenos Aires nok en gang i begynnelsen av neste uke. Da skal jeg si hadet til hovedstaden og pakke sekken for godt i Argentina. Gár pá flyet over Atlanteren midt pá dagen torsdag i neste uke. Gleder meg til á se dere!