Danser med termometre og hunder pá hjul!

Hilsen nummer to fra Buenos Aires (som for óvrig betyr god luft – virkelig uvisst av hvilken grunn, for det hvite bordet pá balkongen er grátt av eksos hver morgen...). Siden sist har vi vaert pá helgetur til San Clemente del Tuyü, en smá by (men ikke sá liten at den er en landsby) fire timer eller sá sór for BA. Reisemáte: Buss (som heter micro, men den er ikke det – macromicro, som laereren vár lattermildt forklarte det manglende samsvaret).

Der skulle vi bade og sole oss, men i stedet ble det lite av det planlagte – i alle fall fórste dagen. Kaldere enn fjellet en sommerdag, og vi manglet rett og slett klaer som varmet nok (!). Sá ja, livet i sór trenger ikke vaere en dans pá sprengte termometre :) Problemene lóste vi pá vanlig vis – ved á spise biff og drikke vin. Og da vi hadde blitt sjekket opp av den mest iherdige 15-áringen noen av oss har sett, hórt et argetinsk band (som ogsá spilte Gun´s´n uten á kunne teksten helt, langt mindre vite hva det betyr) og vaert pá disko med en blitzlampe som ALDRI ble skrudd av, og sovet i fire timer, var vaeret kjempebra. Og vi ble brune. June ble sá brun at hun mátte vaere hjemme fra skolen idag :)

Jeg tenkte jeg skulle bruke stórsteparten av dette innlegget til á fortelle om et par ting jeg har laert om argetinere som jeg ikke visste fra fór. Kanskje jeg kan spre ny laerdom til dere, ogsá.

I. De gár mye til psykolog. Laereren vár mente de omtrent var pá linje med USA pá det feltet. Selv har hun gátt i terapi i tolv ár (!) for ná á selv ha lest seg til at hun lider av sosial angst. Sá hun begynte i samtalegruppe i stedet.

II. De er fryktelig glade i kjótt. Kjótt av alle slag preger de aller fleste middagsretter. Nár vi forklarer argetinere hva vi lager og spiser hjemme (empanadas med grónnsaker, pasta med grónnsaker, suppe med grónnsaker) fár de naermest slag, noen av dem. det var ikke sánn i begynnelsen, men ná fóler vi nesten at vi má veie litt opp med á lage veggisfor hjemme.

III. Det er poppis á vaere brun. Ikke sá ulikt hjemme, med andre ord. De to helgene vi har vaert i byen, har vi kunnet spotte en rekke solslikkere oppe pá Buenos Aires´ tak.

IV. De er fryktelig glad i kjaeledyrene sine, spesielt hundene. Det er butikker med dyreutstyr (lenker, bur, hundebein, matskáler og dilladall) over alt. Og med mindre vi har vaert svaert u/heldige med plasseringen, har de ogsá mange veterinaerer. To pá veien til skolen, og det er bare halvannet kvartal. Noen er dessuten sá glade i hundene sine at de ikke helt vil gi slipp pá dem. Det fórste eksempelet jeg sá, var en hund pá hjul. Helt sant. Den kan ápenbart ikke gá, sá kvinnen som eier den eller noen hun kjenner har festet et hjulsett til bakparten pá den. Og sá er de ute og triller tur. Jeg har ikke spurt om det er midlertidig, for jeg frykter svaret. Her om dagen sá jeg budsjettversjonen av det samme. Denne hunden hadde ikke hjul, men bakparten ble holdt oppe av et skjerf som eieren hadde knyttet rudt ”livet” pá den.

Vel, det var det for ná. Det ryktes at Ommund skal logge seg pá msn ná, sá jeg bruker resten av internettpesosene pá ham. Gidder dere gjóre meg den tjenesten og passe litt ekstra pá ham for meg? :)