Vi tok med oss to- og trestjernersdiplomer og franskmannen Vincent og dro til Kho Lanta med ferje nå på torsdag. Richard og Sarah, fridykkerinstruktørene, var kule nok til å anbefale oss et superfint sted å bo: hos Annie på Banana Garden Home.
Går vi 50 meter, er vi på stranda. Tilfeldigvis også i baren til "indianeren" Pas (han er thai, men med en tydelig uttrykt hang til urinnvånerne i USA). Første kvelden vi var her hadde vi et visst behov for å feire stjernee våre, men Vincent tror vi må ha fått noen darlige cashewnøtter servert sammen med mojitoene, ølen og white russians-ene.
Det ble ikke mye ut av dagen etter. Men neste, derimot:
Tuk tuk. 125 kubikk, uten futt, måtte frakte tre europeere øya rundt. Moped med sidevong. Hjertet mitt i halsen, de to andre byttet på å kjøre. Trolig farligere enn det meste annet jeg har gjort, men fin måte å komme seg rundt på. Stoppe på en strand her. Pad thai til lunsj, litt lesing i sanden der. Vi fant hver var hengekøye mot slutten av dagen.
...som ble etterfulgt av to dager med dette:
I morgen eller dagen etter skal vi lete etter et nytt, kanskje helst enda litt mindre øyparadis. Det kryr nemlig av svenske småbarnsfamilier på denne øya. Ikke noe galt i småbarnsfamilier sånn i seg selv, men når de er mange og triller barnevognene sine på stranda, og ungene griner på restaurant om kvelden, er det greit med et nytt sted på sikt. Vi får se hvor havet fører oss!
PS: Fotobyline på det siste bildet er Marc Guerrin. Motivet er Ommund på vei inn i en hule under vann.
2 kommentarer:
Koselig å følge dere her.
Gleder oss til dere er hjemme igjen og kommer på besøk.
Kos dere videre.
kjempe kjekt å få følge med på turen deres via bloggen din! gleder meg til nhttårsdykk sammen med dere! det er jo nesten rett rundt hjørnet ;)
vi snakkes!
Legg inn en kommentar