…og plutselig fikk jeg besók

I gár var en ganske vanlig dag i Buenos Aires. Fórst skole, deretter kaffe og kake hos jentene i baren. Sá et par timer pá internett mens June var pá joggetur, og etterpá spiste vi hjemmelaget tomatsuppe til middag. Sá var det litt lekser og tv fór vi tok en tur innom baren.

Fórst et slag biljard, og sá litt vin og peanótter. Sá snakket vi litt som vanlig, hilste pá kjente og... Ja, sánt man gjór i en bar. Men plutselig mátte Laura ha meg inn pá kjókkenet for á snakke om detaljene i en tur vi skal pá om tre uker (hun skal nemlig móte oss nár vi ankommer en by i nord etter páske). Og da hun hadde sagt at jeg mátte ringe meg fór vi kom dit for á avtale mótetid, sá kom June inn. Og sa at det var noen her jeg sikkert ville móte. Og da jeg kom ut, sto Ommund der.

Jeg har fortsatt et lite blámerke pá armen; jeg klóp meg sá hardt at det syns enda. For jeg trodde virkelig ikke det jeg sá, Ommund, her, i Buenos Aires, Argentina! Og jeg har ikke sett ham pá to máneder. Han hadde bestilt billetten for to uker siden eller noe sánt, og ”alle” visste om at han skulle komme. Og jeg hakke skjónt noen ting, ikkeno! Jeg holdt pá á dó pá meg, eller, rettere sagt, jeg dóde pá meg, faktisk.

Takk til alle som ikke rópet noen ting, og beklager, gidder ikke skrive mer. Ná skal jeg próve ut hvordan det er á ha verdens beste kjaereste – ogsá i Argentina :)

Noen fra Oslo til Stavanger 27. april?

Ná er det bare en uke igjen til vi tar pá oss reiseskoa. Den siste uken baerer preg av at vi har begynt á leve vel sá mye som á vaere pá ferie i Buenos Aires: Forrige helg var vi, i tillegg til á ta den vanlige delen i BsAs uteliv, pá Roger Waters-konsert. Siden da har vi hatt andre fokus. Árets moteuke har startet, og det har vi selvsagt ikke latt oss gá hus forbi. Med andre ord blir dette et forholdsvis tanketomt innlegg, som begynner med en liste over hva vi har brukt tiden vár pá i det siste:

• Besók hos SOS barnebyer. June har et fadderbarn i en landsby i nord som vi skal besóke pá reisen.
• Et brudeshow (!)
• Et teaterstykke pá spansk. Huseieren vár er skuespiller, og hun inviterte oss til á gá. 24 timer etter teppet gikk ned er jeg fortsatt usikker pá hva det egentlig handlet om. Antakelig overvurderte vi sprákevnene váre noe, gitt...
• Tv-titting
• Shopping, shopping og shopping

Historien bak brudeshowet at vár eldre venninne (Elena, 72) fra baren Bohemia fra tid til annen hjelper sin datter i hennes sminke-bruder-fór-bryllupet-salong. Fredag som var skulle det vaere brudeshow, og hun spurte oss for en stund siden om vi hadde lyst til á vaere med. Kult tenkte vi, og takket ja. Det var bare det at hun ikke skulle vaere med – noe vi selvsagt fant ut da det var for sent á si nei. Du kan tenke deg det var festlig á forklare pá skolen (vi har alltid ”klassens time” hver fredag hvor vi forteller hva vi skal gjóre i helgen) at ”Nei, ná skal dere hóre, av en eller annen grunn skal vi pá et brudeshow... Eh....”

Sá vi troppet opp med pene sko pá et av byens bedre hoteller og tittet pá tynne kvinner spaserende pá catwalken i hóyhaelte sko og brudeaktig undertóy. Etterpá tittet vi pá tynne kvinner spaserende pá catwalken i hóyhaelte sko og brudeaktige kjoler. Etter omtrent 40 minutter var det hele over. Vi droppet á drikke rosa champagne med designerne etterpá, men tenkte at det egentlig hadde vaert en fin tur.

Pá toppen av shoppingen gjór at det i hodet mitt med andre ord er langt flere klare minner om kjoler enn museer akkurat ná. Kanskje fordi det har blitt fire av fórstnevnte siden siste besók pá sistnevnte (til mitt forsvar eller noe sánt er det bare átte dager siden sist jeg gjorde noe skikkelig kulturelt). Men jeg tok en kjapp opptelling like fór vi reiste pá nettkafé ná i kveld, og fant ut at jeg hadde kjópt intet mindre enn sju (!) kjoler. Selvfólgelig til ulikt bruk og i en rekke farger, lengder og fasonger. Litt bekymret satt jeg meg fore á finne utav hvordan det ville bli á fá dette med seg hjem. Samt oppbevare det i BsAs mens jeg er pá tur. Det siste skal jeg vel fá til pá et vis.

Nár det gjelder det fórste, skal det gá fint á frakte alt i bagasjen til Norge. Men etter á ha sjekket litt hos SAS om bagasjeregler, fant jeg ut at (hvis jeg fortsetter shoppingen i samme tempo) jeg kommer til á mátte betale et par tusen i overvekt fra Oslo til Stavanger. Det slo meg at jeg kanskje trenger hjelp. Sá hvis du skal reise mellom de to byene fredag 27. april, etter klokken 16, og ikke har fylt opp bagasjekvoten din, ikke nól med á ta kontakt. Det loves fine premier :)

Jeg danset sá skoa revnet

Eller – siden det enná er lenge til jeg skal pá jobb, la meg fá vaere ikke spesielt tabliod og si at det ikke er sant. Mandag, tirsdag og onsdag denne uken har gátt med til tango. Som i forrige uke har kurset var fra 18 til 20, og onsdag ble timene avsluttet med en tur til en milonga (et sted man danser).

Jeg har siden starten blitt hundset litt rundt av laererinnen fordi jeg ikke har skikkelige tangosko (jeg kunne ha lánt av henne, men hun hadde for smá bein). Det tatt i betraktning, samt at gummisálene mine satt fast i gulvet da jeg skulle snurre rundt og sánn, gjorde at jeg lóp ut og kjópte et par med hóye haeler rett for milongaen. Brukte. Jeg má virkelig ha villet, for dere vet vel hvor mange sko med hóye haeler jeg har fra fór?

For á gjóre en lang historie kort: Spenna falt av fór jeg hadde tatt sá mye som en halv ocho adelante. Laereren (Cecilia) fikk tak i en nál, hadde av en eller annen grunn en trádsnelle i veska, og sydde det sammen. Men det tok jo sin halvtime, og da jeg var klar igjen, var det sá mye folk pá dansegulvet at det ikke var plass til en vaca de Noruega (ja, jeg danset som en ku, det var det jeg sa, mamma). Mennene vi hadde leid (!) sa begge det samme etter de to dansene jeg forsókte:”Joda, det gár nok bra, husk at det er veldig vanskelig, ingen klarer det i begynnelsen” men GUD som jeg IKKE misunner dem jobben deres. Snipp, snapp, snute, sá var tangoeventyret ute. I alle fall pá pause.

Som et minne om den gangen jeg var optimist vil jeg likevel beholde bildene June tok da vi óvde. Ikke sá gale, om jeg skal si det selv. Som dere ser av fotoet, kommer jeg med andre ord i ár til á holde ryggen rett mer enn en gang: Tangokurset i Buenos Aires, og 17. mai selvsagt. God helg alle sammen!

Den amerikanske presidenten er sónn av en…

Du sá kanskje pá nyhetene at den venezuelanske presidenten Hugo Chavez ogsá, i tillegg til George W. Bush, er pá turné i Latin-Amerika? Vel, siden hans verste fiende (Bush) er pá frierferd i en rekke land i denne verdensdelen ná, lagde han sin egen ”motturné” til sine allierte land – eller de han háper at skal bli det. Sá mens June holdt seg til planen og dro til kysten denne helgen, ble jeg i byen – og hórte sr. Chavez tale til 40.000 pá en fotballstadion. En slags politisk popstjerne kan man vel kanskje kalle ham. Som BBC sá fint formulerte det, hans stórste problem er kanskje at han er i ferd med á slippe opp for fornaermelser mot Bush. (Ingen har vel glemt av at han sa det luktet svovel da han entret talerstolen etter nevnte amerikanske president?)

Det kanskje verste bannordet i denne delen av verden er ”Hijo de x¿Ç@”, som i klartekst betyr at din mor en en hore. Og er det noen man ikke tuller med her, sá er det módre. Chavez falt selvsagt for fristelsen og kalte Bush nesten det, det vil si, han kalte ham en hijo de ...., men stoppet i siste óyeblikk og sa at ”det kan jeg jo ikke si....” Som du sikkert kan regne deg fram til, ropte majoriteten av de 40.000 besvergelser over Bush og hans mor. Muy interesante, som laereren vár ville ha sagt det! Ellers preket han budskapet om at latinamerikanske land má stá sammen, ta vare pá sine egne olje- og andre ressurser og ikke la USA ta alle verdiene. Ikke vanskelig á vaere enig i, all den tid man vet at det er land i denne delen av verden som kunne hatt naermest like mange penger pá bok som Norge, hadde bare historien vaert litt annerledes.

Min helg alene har ellers gátt med til gratiskonsert med Gustavo Cerati, KJEMPESTOR sa alle porteñoene (innbygger i BA, litt som siddiser i Stavanger), sammen med 50.000 andre (trakk med andre ord litt flere enn Chavez, men bare sávidt). Har sittet pá kafé, skrevet kort (hvem vil ha? Send adresse!), gátt i parker, kjópt antihistaminer (ellers DÓR jeg av myggstikkene jeg fár), gátt i et naturreservet i et par timer under skyfri himmel (lurer pá hvordan jeg ser ut i morgen... Hadde ikke solkrem...), drukket vin etterpá (BOIIING!!!) og sá ble det plutselig sóndagskveld.

Jeg startet pá et tangokurs i forrige uke. Ja, det er vanskelig. Ja, den fórste dansepartneren/mannlige instruktóren min luktet godt (kaffe) men var lavere enn meg. Ja, den andre luktet vondt, var betaktelig hóyere enn meg og hadde en DIGER mage. Ja, det er for dyrt etter argentinsk standard (det er i regi av skolen, og hele kurset koster en mánedslónn for en dárlig betalt jobb). Jeg er ikke sikker pá om jeg fortsetter. (Unnskyld mamma). Men kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg vel til á gjóre det. Uansett skal jeg helt sikkert kjópe tangosko, om ikke for annet sá for á se pá dem.

Vi er over halvveis i storbyoppholdet ná. Og enda fóler jeg ikke at jeg er kjent, men det bor tross alt dobbelt sá mange som i hele Norge her :) Vi er i alle fall ramme pá subte og buss, og har vel begynt á ha fátt med oss MÁ-SE-ene ná. Har tre uker igjen fór det blir tre uker med reising. Jeg gleder meg fryktelig – det skal bli godt á se hva dette landet har á by pá utenom hovedstaden. Alle sier det er fantastisk. Og stort. Brasil er det stórste landet og dekker halve kontinentet. Men selv om Argentina er mindre enn som sá, trenger jeg ikke drómme om á rekke over hele pá tre uker.
June er snart hjemme – má hjem og vaere velkomstkomité. Har lekser ogsá. Det har vaert rolig pá kommentarfronten, hva skyldes det? Jeg vil kjempegjerne ha kommentarer! Sá mange taletrengte som jeg kjenner! :) Til slutt er et bilde jeg ikke klarte á dy meg fra á ta (med kameraet hengende uskyldig pá magen, selvsagt). Det hele inntraff pá dagens tur i reservatet. Disfruta (=nyt det)!

En konsertbillett til besvaer gjorde meg til bartender

Siden sist har vi fátt vaert mer turister. Sett byen báde by day og by night. Lórdag for en uke siden var det botanisk hage (kjempestor, men med bare en utgang – sá da vi hadde gátt gjennom hele og ville kjópe oss vann pá andre siden – det var 40 varme – mátte vi gá hele veien tilbake). Evita-museet var akkompagnert av Gotan Project-musikk, og var báde moderne og rórende. Sóndag var det markedsdag. Masse unge designere selger klaerne sine for en slikk og ingenting. En bekjent backpacker, som klarte á lure oss ut av leiligheten, angret som en hund da vi fant kjolemekkaet.

Tirsdag var jeg pá museum alene, et historisk sádan, og klarte á forklare hvorfor jeg var i Buenos Aires og hvor lenge jeg skal vaere her til vakten – helt selv! Senere om kvelden lagde vi middag til Marisa og Laura i baren. De er litt triste om dagen, for kaffemaskinen de hadde ekploderte for en dróy uke siden.

Det hjalp ogsá at jeg ga bort min Ricky Martin-billett til Marisa (hun og June er ná pá vei til konserten). Jeg sparer halsen til Roger Waters spiller 18. mars, for jeg tror jeg brukte opp det jeg hadde av engasjement for den mannen idet jeg kjópte billetten for et par uker siden :) Onsdag var vi pá kirkegárden der blant andre Evita er begravet, torsdag var det tangofestival i en stor utstillingshall i en annen del av byen. Den págár foróvrig fortsatt, men jeg kan ikke dra, for siden Marisa skulle ha jobbet i baren, má jeg vaere i hennes sted mens hun sikler etter Ricky (eller Ricardo som han sikkert egentig heter) :)

Hvis det var noen som brant av spenning: Ja, det er skrevet nye kapitler i historien om Juan Carlos! Preteritumsóvelsene gár stadig bedre, og i den anledning har vi fátt hele to anledninger til á skrive litt siden sist. Direkte avskrift lar seg dessverre ikke gjóre, lekseboka ligger igjen hjemme – men dethar báde kommet en ny kvinne og en hund inn i livet hans. Juan Carlos heter, for de som ikke vet det (det hender nemlig at vi fár tegneserier hvor historiene er pábegynte, men heldigvis bare med etternavn) Miranda til etternavn. Med andre ord el señor Juan Carlos Miranda. I gár mótte han (han jobber ogsá som journalist) en kvinne ved navn Miranda (ikke hun samme som han stakk fra da han dro til Hawaii) i en bar rett utenfor jobben. Men hun ville ikke gifte seg med ham, for da kom hun til á hete Miranda Miranda. Vi forstár henne godt – hvem vil vel det?

Onsdag skrev vi om da Juan C. kom hjem fra jobb til hunden Rasmus. Frekk som Rasmus er, lá han og drómte intetanende i sofaen. Han ble selvsagt kastet til veggs, men det ble bra igjen etter at han hentet báde tófler og sigaretter til eieren – sá bra at Juan C. dermed ville tatovere ”Rasmus para siempre” pá overarmen sin. Men sá snart Rasmus mátte ut og tisse (i siste bilde), ble señoren gretten nok en gang. Med andre ord ikke helt stódig: Denne karen.glad i báde damer og dyr, men bare nár det gagner ham selv. Fortsettelse fólger.

Men ná má jeg stikke pá jobb! Algo mas? (=noe mer? Sikkert grei frase for en servitrise). Ja, vi har fátt en danske i klassen. Der róyk det hemmelig spráket várt tenkte vi, men ellers virker det ok. Og da vi fant ut at han hadde tatt spansk pá videregáende i to ár, og liksom skal vaere pá samme nivá som oss, ja da ble vi glade kan du tro! Nok skryt; ha en flott lórdagskveld og helg for óvrig!