Her er oppskriften: Palmehelgen starter pá fredag med at du blir syk, samtidig som kjaresten din og venninnen din gár ut pá byen og drikker mye rom og cola. Dagen etter gjór du ditt beste for á fá dem opp av sengen, og klarer det til slutt. Lórdagskvelden brukes som vanlig til biff og alkohol.
Palmesóndag ferires med kaffe og mate-besók hos laereren din, som du hadde siste time med fredagen fór. Kvelden brukes til á stá i kó for á fá billetter til Placebo-konsert, og deretter til á gá pá Placebo-konsert.
Mandag klokken 20 drar du sammen mned venninne og kjaereste til Mendoza for á smake pá vin. Da dere kommer fram neste morgen, oppdager dere at speilreflekskameraet til kjaeresten har blitt stjálet pá bussturen. Dagen gár med til á ta inn pá hostel, sove, spise og anmelde tyveriet - samt á hóre om en annen reisende som ble grundig bestjálet. Onsdag fár du ny kunnskap i tyverikategorien - en snik fólger etter gjester pá vei inn pá hostelet, og stjeler sekken til en britisk jente.
Senere pá dagen smaker dere sammen med en engelsk Guy pá vin og oliven til krampa tar dere, og dere kjóper ogsá med proviant slik at smakingen kan fortsette pá hostelet i flere dager.
Torsdag tar dere en flytur over Mendoza. Flytur som i paragliding.
UTFOR KANTEN: Her har June tatt bilde av meg i lufta!
FOR SIKKERHTS SKYLD: Her sier jeg farvel... Sánn i tilfelle!
Fredag har kjaresten din bursdag, og derfor bruker du noen timer sammen med en argentinsk grillkokk og venn pá á finne det billigste kjóttet til et grillfest pá hostelet. Selvsagt blir den engelske Guy ranet pá vei til busstasjonen. Kvelden gár med til á lpnsumere uanselige mengder kjótt (seks kilo pá ti personer omtrent) og vin.
Lórdag reiser du til San Juan, en by litt nordóst for Mendoza. Bussturen tar to timer, og du planlegger en skikkelig páskeaften i fjellet (Barreal, en totuseninnbyggersby fórti minutter unna - tror du). Nár du kommer fram, fár du nok en gang bevist at selv om latinoene ikke vet svaret (hvor langt er det fra San Juan til Barreal?) sá sier de noe (fórti minutter, mens det egentlig er tre og en halv time). Din kjaereste, som som vanlig ikke er tapt bak en vogn, blir bestevenn med en taxisjáfór som kjórer dere dit for 350 kroner. I fjellet er alt fantastisk og utrolig. 2500 meter over havet (landsbyen ligger pá dróye 2000) blir dere sóndag alle solbrente og deilige etter en tur som tar seks timer. Dere ser ogsá pumaspor pá stórrelse med solbrillene dine. Se bildene under.
Her blir du til mandag etter páske, da du (etter á ha funnet ut at den eneste bussen som gár er fylt opp i to dager framover) etter to timer langs veien fár haik med en 30 ár gammel fyr som har vokst opp i fjellandskapet ved foten av Andes, og som er kjempekeen pá á snakke der dere sitter klemt sammen pá ett og et halv sete foran i pickupen hans.
Resten av mandag gár med til á finne bussen som skal ta kjaresten din tilbake til Buenos Aires og tirsdagens flybillett, samt du og venninnens bussbillett til enda lenger nord i landet. Bussen til Tucuman gár 20.30, og pá den sitter dere til neste morgen. Da har venninnen fátt fryktelig mye vondtere i halsbetennelsen, og du má finne penicilin. Det gár bra, og hun er allerede i skrivende stund bedre.
Hva gjorde du i pásken?
EN LITEN DEL: Dette er omtrent en tredel av de totale fossefallene, sett fra den aregntinske siden. Har ikke vidvinkel :)
FUGLELIV: Hele nasjonalparken, báde pá argentinsk og brasiliansk side, er tell befolket av sommerfugler.
SOMMERFUGL OG FOSS: Ikke bare turister som nyter utsikten her, nei!
LYKKE: Ved La garganta del diablo, djevelstrupen. Det kraftigste av fossefallene. Nár det er 38 grader og hóy luftfuktighet fóles det fantastisk nár skyene av damp og vanndráper dusjer kroppen.
