Ikke lenge siden forrige innlegg, men min taletrengthet skyldes at jeg ná fóler jeg har nádd et nytt nivá i min sprákopplaering: Jeg kan ná snakke i fortid! Herligheten skjedde i gár. Jeg har lenge fólt meg som en komplett idiot nár jeg har máttet si til folk at ”Jeg kan litt spansk fordi i fjor er jeg i El Salvador”... Kan du tenke deg? Sá da vi i gár fikk utdelt et ark i den lille klassen vár (bare meg og June) og jeg sá en masse verbformer som jeg ikke hadde sett fór, sa jeg ifólge henne: ”June? VET du hva dette er? FORTID!!!” Og jeg skal visstnok ha hatt tárer i óynene da jeg sa det.
Skoledagene gár ellers sin etter hvert sá vante gang, med mye gramatikk og gloser (men aldri glosepróve) og litt kreativitet innimellom. Det hender at vi fár smá bildefortellinger eller tegneserier som vi skal sette tekst til (Yael skriver pá tavla, jeg og June fár tekste bilder etter tur) – gjerne med de siste spráktemaene flettet inn (denne gangen presens). Dette har resultert i et par underfundige historier om en mann ved navn Juan Carlos (de to mest vanlige mannsnavnene i Argentina, visstnok), hans foreteelser, egenskaper, lyster og laster. Vi fár selv bestemme navn og innhold, sá apropos argentinernes hyppige psykologbesók, er jeg sikker pá at flere mener vi burde tatt oss en tur til en sánn. I alle fall – her er siste episode om Juan Carlos (oversatt til norsk fórst, deretter pá spansk):
”En dag fikk señora Leland et telegram. Da hun leste det, skrek hun hóyt, besvimte og falt i armene pá postmannen. Juan Carlos kom til syne i dórápningen og sá undrende ut. Postmannen skrek: ”Se, se!” og ga ham telegrammet. Juan Carlos tok imot, leste det og skrek: ”Min gud! Jeg vant i lotteriet! Juhu!” og hoppet av glede. Sá lóp han inn i huset, og postmannen visste ikke hva han skulle gjóre. Noen minutter senere kom Juan Carlos ut av leiligheten med koffertene sine mens han sang: ”Blue Hawaii....” Sá lóp han til flyplassen. Nok en gang visste ikke postmannen (som heter Oliver) hva han skulle gjóre. Han tenkte: ”Denne kvinnen er jo knallheit” og ga henne et tungekyss. Men etterpá tenkte han seg om, og skiftet mening. Da hun hadde báde skjegg og bart (her ville vi forresten ikke lenger at hun skulle hete Leland, siden det er en vi kjenner, men hun er forelópig ikke omdópt), kastet han henne inn i huset og tenkte: ”Faen heller! Jeg glemte kontaktlinsene i dag. Ná tok jeg et kyss jeg ikke likte. Hvis jeg skal fortsette sánn, blir jeg aldri gift”. Altsá begynte han á gá.”
Og sánn gár nu dagan. Skal se om jeg fár tatt bilde av ”tegneserien” og lagt ut den ogsá. Her er den pá spansk, for de som vil óve sprákóret. Inntil neste gang – takk og farvel :)
”Un dia, la sra. Leland recibo un telegrama. Cuando lo leyó. Grito fuerte, se desmayo y se cayo en brazos del cartero. Juan Carlos apareció en la puerta y miro afuera pensativo. El cartero grotó: ”¡Mira, mira!”, y señalo el telegrama. Juan Carlos lo levanto, lo leyó y grito: ”¡Dios mio! ¡Gane la loteria! ¡Juju!” y saltó de alegria. Corrió adentro de la casa y el cartero no supo que hacer. Unos minutos despues, Juan Carlos salió con sus maletas y cantando ”Blue Hawaii”. Corrió al aeropuerto. Otra vez, el catero (que se llama Oliver) no supo wue hacer. Penso: ”Esta mujer está refuerte”, y le dio un beso de lengua. Pero despues pensó, y cambio de opinion. Como ella turo barba y bigotes, el la tiró dentro de la casa y pensó: ”¡Que mierda! Me olvidé los lenmtes hoy. Ahora, robe un beso que no me gust´. Si continue asi, nuncavoy a tener esposa.” Entonces, se fue caminando.”
torsdag 22. februar 2007
tirsdag 20. februar 2007
Og slik ser det ut forelópig
Litt bilder (men ikke glem á lese nyeste innlegg heller!) Etterpá kan du klikke her for flere bilder og kanskje en annen synsvinkel (Junes reisedagbok)
SJÁFÓR: For fórste gang i mitt liv har noen státt pá en flyplass med mitt (og Junes) navn pá en lapp! Dette var dagen vi ankom BA, mannen er broren til sjefslaereren pá skolen.
KUER OG GRESS: Utsikt fra bussvinduet en sóndag pá vei hjem til BA.
STRANDLIV: Det ble ganske pent, til slutt. Tok selvfólgelig ikke bilder da det regnet.
KOS I: I San Clemente besókte vi en dyrepark; "Mundo Marino". Ja, jeg vet, jeg vet, men det regna. Og vi var lei av det. Derfor ble det turistting. Dette er pingvinkos.
KOS II: ...og flodhestkos.
JUNE OG GUTTA: Han som ser yngst ut er 15-áringen jeg skrev om i bloggen. Herlig fyr.
BALKONG I: Meg. slik jeg ganske ofte ser ut her.
BALKONG II: June, slik hun ofte ser ut her.
SJÁFÓR: For fórste gang i mitt liv har noen státt pá en flyplass med mitt (og Junes) navn pá en lapp! Dette var dagen vi ankom BA, mannen er broren til sjefslaereren pá skolen.
KUER OG GRESS: Utsikt fra bussvinduet en sóndag pá vei hjem til BA.
STRANDLIV: Det ble ganske pent, til slutt. Tok selvfólgelig ikke bilder da det regnet.
KOS I: I San Clemente besókte vi en dyrepark; "Mundo Marino". Ja, jeg vet, jeg vet, men det regna. Og vi var lei av det. Derfor ble det turistting. Dette er pingvinkos.
KOS II: ...og flodhestkos.
JUNE OG GUTTA: Han som ser yngst ut er 15-áringen jeg skrev om i bloggen. Herlig fyr.
BALKONG I: Meg. slik jeg ganske ofte ser ut her.
BALKONG II: June, slik hun ofte ser ut her.
Danser med termometre og hunder pá hjul!
Hilsen nummer to fra Buenos Aires (som for óvrig betyr god luft – virkelig uvisst av hvilken grunn, for det hvite bordet pá balkongen er grátt av eksos hver morgen...). Siden sist har vi vaert pá helgetur til San Clemente del Tuyü, en smá by (men ikke sá liten at den er en landsby) fire timer eller sá sór for BA. Reisemáte: Buss (som heter micro, men den er ikke det – macromicro, som laereren vár lattermildt forklarte det manglende samsvaret).
Der skulle vi bade og sole oss, men i stedet ble det lite av det planlagte – i alle fall fórste dagen. Kaldere enn fjellet en sommerdag, og vi manglet rett og slett klaer som varmet nok (!). Sá ja, livet i sór trenger ikke vaere en dans pá sprengte termometre :) Problemene lóste vi pá vanlig vis – ved á spise biff og drikke vin. Og da vi hadde blitt sjekket opp av den mest iherdige 15-áringen noen av oss har sett, hórt et argetinsk band (som ogsá spilte Gun´s´n uten á kunne teksten helt, langt mindre vite hva det betyr) og vaert pá disko med en blitzlampe som ALDRI ble skrudd av, og sovet i fire timer, var vaeret kjempebra. Og vi ble brune. June ble sá brun at hun mátte vaere hjemme fra skolen idag :)
Jeg tenkte jeg skulle bruke stórsteparten av dette innlegget til á fortelle om et par ting jeg har laert om argetinere som jeg ikke visste fra fór. Kanskje jeg kan spre ny laerdom til dere, ogsá.
I. De gár mye til psykolog. Laereren vár mente de omtrent var pá linje med USA pá det feltet. Selv har hun gátt i terapi i tolv ár (!) for ná á selv ha lest seg til at hun lider av sosial angst. Sá hun begynte i samtalegruppe i stedet.
II. De er fryktelig glade i kjótt. Kjótt av alle slag preger de aller fleste middagsretter. Nár vi forklarer argetinere hva vi lager og spiser hjemme (empanadas med grónnsaker, pasta med grónnsaker, suppe med grónnsaker) fár de naermest slag, noen av dem. det var ikke sánn i begynnelsen, men ná fóler vi nesten at vi má veie litt opp med á lage veggisfor hjemme.
III. Det er poppis á vaere brun. Ikke sá ulikt hjemme, med andre ord. De to helgene vi har vaert i byen, har vi kunnet spotte en rekke solslikkere oppe pá Buenos Aires´ tak.
IV. De er fryktelig glad i kjaeledyrene sine, spesielt hundene. Det er butikker med dyreutstyr (lenker, bur, hundebein, matskáler og dilladall) over alt. Og med mindre vi har vaert svaert u/heldige med plasseringen, har de ogsá mange veterinaerer. To pá veien til skolen, og det er bare halvannet kvartal. Noen er dessuten sá glade i hundene sine at de ikke helt vil gi slipp pá dem. Det fórste eksempelet jeg sá, var en hund pá hjul. Helt sant. Den kan ápenbart ikke gá, sá kvinnen som eier den eller noen hun kjenner har festet et hjulsett til bakparten pá den. Og sá er de ute og triller tur. Jeg har ikke spurt om det er midlertidig, for jeg frykter svaret. Her om dagen sá jeg budsjettversjonen av det samme. Denne hunden hadde ikke hjul, men bakparten ble holdt oppe av et skjerf som eieren hadde knyttet rudt ”livet” pá den.
Vel, det var det for ná. Det ryktes at Ommund skal logge seg pá msn ná, sá jeg bruker resten av internettpesosene pá ham. Gidder dere gjóre meg den tjenesten og passe litt ekstra pá ham for meg? :)
Der skulle vi bade og sole oss, men i stedet ble det lite av det planlagte – i alle fall fórste dagen. Kaldere enn fjellet en sommerdag, og vi manglet rett og slett klaer som varmet nok (!). Sá ja, livet i sór trenger ikke vaere en dans pá sprengte termometre :) Problemene lóste vi pá vanlig vis – ved á spise biff og drikke vin. Og da vi hadde blitt sjekket opp av den mest iherdige 15-áringen noen av oss har sett, hórt et argetinsk band (som ogsá spilte Gun´s´n uten á kunne teksten helt, langt mindre vite hva det betyr) og vaert pá disko med en blitzlampe som ALDRI ble skrudd av, og sovet i fire timer, var vaeret kjempebra. Og vi ble brune. June ble sá brun at hun mátte vaere hjemme fra skolen idag :)
Jeg tenkte jeg skulle bruke stórsteparten av dette innlegget til á fortelle om et par ting jeg har laert om argetinere som jeg ikke visste fra fór. Kanskje jeg kan spre ny laerdom til dere, ogsá.
I. De gár mye til psykolog. Laereren vár mente de omtrent var pá linje med USA pá det feltet. Selv har hun gátt i terapi i tolv ár (!) for ná á selv ha lest seg til at hun lider av sosial angst. Sá hun begynte i samtalegruppe i stedet.
II. De er fryktelig glade i kjótt. Kjótt av alle slag preger de aller fleste middagsretter. Nár vi forklarer argetinere hva vi lager og spiser hjemme (empanadas med grónnsaker, pasta med grónnsaker, suppe med grónnsaker) fár de naermest slag, noen av dem. det var ikke sánn i begynnelsen, men ná fóler vi nesten at vi má veie litt opp med á lage veggisfor hjemme.
III. Det er poppis á vaere brun. Ikke sá ulikt hjemme, med andre ord. De to helgene vi har vaert i byen, har vi kunnet spotte en rekke solslikkere oppe pá Buenos Aires´ tak.
IV. De er fryktelig glad i kjaeledyrene sine, spesielt hundene. Det er butikker med dyreutstyr (lenker, bur, hundebein, matskáler og dilladall) over alt. Og med mindre vi har vaert svaert u/heldige med plasseringen, har de ogsá mange veterinaerer. To pá veien til skolen, og det er bare halvannet kvartal. Noen er dessuten sá glade i hundene sine at de ikke helt vil gi slipp pá dem. Det fórste eksempelet jeg sá, var en hund pá hjul. Helt sant. Den kan ápenbart ikke gá, sá kvinnen som eier den eller noen hun kjenner har festet et hjulsett til bakparten pá den. Og sá er de ute og triller tur. Jeg har ikke spurt om det er midlertidig, for jeg frykter svaret. Her om dagen sá jeg budsjettversjonen av det samme. Denne hunden hadde ikke hjul, men bakparten ble holdt oppe av et skjerf som eieren hadde knyttet rudt ”livet” pá den.
Vel, det var det for ná. Det ryktes at Ommund skal logge seg pá msn ná, sá jeg bruker resten av internettpesosene pá ham. Gidder dere gjóre meg den tjenesten og passe litt ekstra pá ham for meg? :)
tirsdag 13. februar 2007
Livstegn fra Buenos Aires
En dróy uke her i Buenos Aires. Noe opplevd, mye gjenstár selvsagt fortsatt :) For de av dere som ikke skulle vite at jeg har reist utenlands for tre máneder, skal jeg redegjóre kort for det: Har tre máneders permisjon fra jobben i Rogalands Avis for á laere spansk i Buenos Aires, Argentina. Reiste 1. februar, kommer tilbake 27. april. Har leid leilighet i BA ut mars, og skal reise i tre uker etter det. Jeg reiser sammen med June (Persdatter Martinsen, 28) som gikk áret over meg pá journalistikk i Stavanger. Nár hun ikke bor sammen med meg i BA, oppholder hun seg pá og i Hadeland.
Hvordan fóles det: Som storbyferie, bare at den er i Latin-Amerika. Det meste er renere og mindre farlig enn de fleste latinamerikanske byer jeg har vaert i. Mindre, i alle fall synlig, fattigdom, masse politi, men med pysegunnere sammenlignet med de de har i EL Salvador for eksempel. Flere kan (om enn lite) engelsk. Varesortimentet minner mest om det i sóreuropa, det samme gjór utvalget pá kafeer og denslags.
Slik bor vi: I San Telmo, en trivelig og billig bydel med mange unge mennesker og kunst/-nere. Traff blink sánn sett. Fin leilighet for 3000 kroner delt pá to per máned. Sjette etasje – mange flotte naboer pá den andre siden, bikkjer og unger og mennesker og stóyenede trafikk til alle dógnets tider som vi kan se og hóre pá. Fóler nesten vi kjenner Tarzan (fordi han gár i underbukse nár det er varmt) og hans Jane (hun har króllspenner mye av tiden, ikke skjónner vi hvorfor, for vi ser henne aldri utenfor huset). Naboen deres igjen knuste plaststolen her om dagen. De bor i tredje etasje i huset tvers over gaten. Fine folk.
Slik spiser vi : Det viktigste tidlig. Frukt og grónnsaker er selvsagt fantastisk her. Ferskpresset juice hver dag. Lager masse mat hjemme – koker pá gass. Skummelt, men effektivt. Alt koster lite – vi spiste dyrt da vi kjórte i oss verdens beste (og da mener jeg B_E_S_T_E) og kanskje stórste biff her om dagen: 200 kroner for middag for to, en flaske vin og vann- og brusflasker.
Skole: Fire timer om dagen (klokka 10 til 12 og 13 til 15) pluss lekser hver dag. Hóres digg ut, men tro meg, det er slitsomt. Spansk er langt naermere tysk rent grammatisk enn norsk – med andre ord mye á laere. Daglig kverner uregelrette verb, refleksive verb, daglige gloser og annet snacks i hodene pá oss. Men laereren vár, Yael pá 30 ár, fár ná banket noe inn i hodene pá oss. Fár kommentarer pá at det gár bedre og bedre :)
Tant og fjas: Vi har selvsagt fátt en stambar, Bohemia heter den. Der jobber skuespillerspiren Marisa (26) og venninnen Laura (32) som vi har stadig kontakt med. De leser smá eventur fra sjokoladen “Et lite eventyr” (tenk deg de tRRRe boKKHene bRRRusHe) som June tok med mange av fra Norge, og vi skoggerler. Sá sier vi at vi má hjem og verpe mens vi egentlig mener á pugge, ogsá faller de av barkrakkene. Kos. Vi lagde lóksuppe til dem i forrige uke, og de bakte rundstykker til oss. De har tatt oss med pá diskotek (litt mye tekno) og forklart oss veier til alt mulig. Sóte jenter. Ellers hilser vi pá flere i gata vár – mannen med tannregulering som selger oss telefonkort, sjenerte Rolly i naerbutikken og Elena (72 eller noe), bor i samme huset som Bohemia og roper “MaRi y JOne” nár hun gár pá andre siden av gaten med hunden Tommy.
Geografi: Vi har bare vaert i en annen bydel – Recoleta. Har kirkegárd hvor blant andre Peron er begravet, men den var selvsagt stengt da vi kom dit. Arkitektonisk flott. Ellers har vi sett Tigre, mindre by ved elvedeltaet (havet mellom Uruguay og Argentina kalles elven – ikke havet – og har same farge som latte helt ut til Atlanteren). Má reise et godt stykke for á finne strand etter vár oppfatning av ordet – det blir neste helgetur.
Noe mer du vil vite? Skriv et innlegg da vel :) Nos vemos!
Hvordan fóles det: Som storbyferie, bare at den er i Latin-Amerika. Det meste er renere og mindre farlig enn de fleste latinamerikanske byer jeg har vaert i. Mindre, i alle fall synlig, fattigdom, masse politi, men med pysegunnere sammenlignet med de de har i EL Salvador for eksempel. Flere kan (om enn lite) engelsk. Varesortimentet minner mest om det i sóreuropa, det samme gjór utvalget pá kafeer og denslags.
Slik bor vi: I San Telmo, en trivelig og billig bydel med mange unge mennesker og kunst/-nere. Traff blink sánn sett. Fin leilighet for 3000 kroner delt pá to per máned. Sjette etasje – mange flotte naboer pá den andre siden, bikkjer og unger og mennesker og stóyenede trafikk til alle dógnets tider som vi kan se og hóre pá. Fóler nesten vi kjenner Tarzan (fordi han gár i underbukse nár det er varmt) og hans Jane (hun har króllspenner mye av tiden, ikke skjónner vi hvorfor, for vi ser henne aldri utenfor huset). Naboen deres igjen knuste plaststolen her om dagen. De bor i tredje etasje i huset tvers over gaten. Fine folk.
Slik spiser vi : Det viktigste tidlig. Frukt og grónnsaker er selvsagt fantastisk her. Ferskpresset juice hver dag. Lager masse mat hjemme – koker pá gass. Skummelt, men effektivt. Alt koster lite – vi spiste dyrt da vi kjórte i oss verdens beste (og da mener jeg B_E_S_T_E) og kanskje stórste biff her om dagen: 200 kroner for middag for to, en flaske vin og vann- og brusflasker.
Skole: Fire timer om dagen (klokka 10 til 12 og 13 til 15) pluss lekser hver dag. Hóres digg ut, men tro meg, det er slitsomt. Spansk er langt naermere tysk rent grammatisk enn norsk – med andre ord mye á laere. Daglig kverner uregelrette verb, refleksive verb, daglige gloser og annet snacks i hodene pá oss. Men laereren vár, Yael pá 30 ár, fár ná banket noe inn i hodene pá oss. Fár kommentarer pá at det gár bedre og bedre :)
Tant og fjas: Vi har selvsagt fátt en stambar, Bohemia heter den. Der jobber skuespillerspiren Marisa (26) og venninnen Laura (32) som vi har stadig kontakt med. De leser smá eventur fra sjokoladen “Et lite eventyr” (tenk deg de tRRRe boKKHene bRRRusHe) som June tok med mange av fra Norge, og vi skoggerler. Sá sier vi at vi má hjem og verpe mens vi egentlig mener á pugge, ogsá faller de av barkrakkene. Kos. Vi lagde lóksuppe til dem i forrige uke, og de bakte rundstykker til oss. De har tatt oss med pá diskotek (litt mye tekno) og forklart oss veier til alt mulig. Sóte jenter. Ellers hilser vi pá flere i gata vár – mannen med tannregulering som selger oss telefonkort, sjenerte Rolly i naerbutikken og Elena (72 eller noe), bor i samme huset som Bohemia og roper “MaRi y JOne” nár hun gár pá andre siden av gaten med hunden Tommy.
Geografi: Vi har bare vaert i en annen bydel – Recoleta. Har kirkegárd hvor blant andre Peron er begravet, men den var selvsagt stengt da vi kom dit. Arkitektonisk flott. Ellers har vi sett Tigre, mindre by ved elvedeltaet (havet mellom Uruguay og Argentina kalles elven – ikke havet – og har same farge som latte helt ut til Atlanteren). Má reise et godt stykke for á finne strand etter vár oppfatning av ordet – det blir neste helgetur.
Noe mer du vil vite? Skriv et innlegg da vel :) Nos vemos!
Abonner på:
Innlegg (Atom)